Filipperbrevet S&S_Philippians QA

< Bibelspørsmål fra Filipperbrevet

Spørsmål: Hva er et hovedpoeng i Filipperbrevet?

Svar: Et viktig poeng i Filipperbrevet er å være glad, for ordet «glede» forekommer 16 ganger. Det er ikke bare en «solskinnsglede» som man bare har når alt går bra. Det er en «allværsglede» som gjør en glad i fengsel, ved livstruende sykdom, i møte med ytre motstand og ved triumfer i ens personlige liv. Filipperbrevet tar også åpent opp temaet «gledetyver».

Omstendighetene skal ikke svekke vår glede (Filipperne1:12 , 15–18). Hvis en medtroende forteller deg at hun har det ganske bra under omstendighetene, så spør henne hva hun gjør for å leve under omstendighetene.

Folk bør ikke ta fra oss vår glede, slik Filipperbrevet 2:2–4, 14, 21 og Filipperbrevet 3:2–7 viser.

Ting, eller mangel på dem, bør ikke ta fra oss vår glede. Filipperne3:19 og4:11 –12 sier at vår glede bør være konstant, uansett hva vi har. Tro heller ikke at du vil bli lykkeligere hvis du har flere ting.

Bekymringer bør ikke ta fra oss vår glede, men snarere drive oss til bønn, slik Filipperne 4:6-7 viser.

Uenighet, selv blant troende, bør ikke ta fra oss vår glede, slik Filipperne 4:2–3 viser.

Som New Geneva Study Bible s. 1873 uttrykker det: «Filipperbrevet er fylt av glede og takknemlighet for måten Gud fører sitt frelsesverk videre blant filipperne på, og for det spesielle båndet som eksisterer mellom Paulus og hans lesere.»

NIV Study Bible, s. 1801, sier at Paulus’ hovedformål var å takke filipperne. Han ønsket også å redegjøre for sin egen situasjon, oppmuntre filipperne i forfølgelsen, minne dem om ydmykhet og enhet, rose Timoteus og Epafroditus og advare mot judaistene og libertinerne.

Spørsmål: Filipperbrevet kan kalles «gledens brev», fordi Paulus’ glede over Gud, filipperne og evangeliet var overveldende. Hvordan kan vi dyrke varme og glede i livet vårt i dag?

Svar: Paulus kunne ha klaget over fengselsoppholdet sitt, helsen sin etter å ha blitt slått, eller andre ulykker. Men i stedet valgte Paulus å fokusere på Gud og på andre rundt seg. Filipperne og andre menigheter var ofte i hans tanker. Selv da han satt i fengsel, visste Paulus at Gud fortsatt satt på sin trone, og at Paulus en dag skulle komme til å være sammen med Kristus i himmelen. Paulus visste ikke når han skulle komme til himmelen, men det trengte han heller ikke å vite. Paulus hadde et formål i livet som var større enn ham selv. Har du et formål i livet som er større enn deg selv?

Spørsmål: Hva vet vi om byen Filippi i Fil 1?

Svar: Filippi het opprinnelig «Crenides/Krenides», som betyr «kilder». Filip av Makedonia, Alexanders far, erobret byen i 356 f.Kr. og omdøpte den etter seg selv. Det var gullgruver i nærheten. I 42 f.Kr. beseiret Marcus Antonius og Octavianus Brutus og Cassius ved Filippi. Marcus Antonius hadde romerske soldater som bodde der. I 30 f.Kr. beordret Octavianus (keiser Augustus) noen mennesker i Italia til å flytte til Filippi, samtidig som de beholdt sine rettigheter som romerske borgere, blant annet at de ikke trengte å betale så mye i skatt, og at de kunne kalle sitt nye land en del av italiensk jord. Ifølge *The Expositor’s Bible Commentary*, bind 9, s. 460, fantes det en berømt medisinsk skole der. Paulus grunnla menigheten der i år 50 e.Kr. Han reiste tilbake dit på sin tredje misjonsreise i årene 55–56 e.Kr. Paulus skrev sannsynligvis Filipperbrevet rundt år 60–61 e.Kr., noe som ville bety at menigheten da var omtrent ti år gammel.

Siden det var for få jøder i Filippi til å danne en synagoge, siterer ikke Paulus Det gamle testamente i Filipperbrevet, slik han gjør i Romerbrevet, 1. og 2. Korinterbrev, Galaterbrevet og Efeserbrevet.

Spørsmål: I Fil 1:1, 1 Kor 1:1, Kol 1:1, 1 Tess 1:1 og 2 Tess 1:1 – er disse brevene skrevet av flere forfattere, slik noen hevder, eller bare av Paulus?

Svar: Slik et brev fra et team kan være skrevet av bare én person, var Paulus sannsynligvis den eneste forfatteren. Se drøftingen om Filipperbrevet 3 for mer om at Paulus er forfatteren av hele Filipperbrevet.

Spørsmål: I Fil 1:1, tyder bruken av begrepet «biskop/tilsynsmann» på at Paulus’ brev er av senere dato, slik noen har hevdet?

Svar: Nei, fordi menigheten i Qumran, der Dødehavsrullene ble funnet, allerede før Kristus hadde embetet som biskop/tilsynsmann. I Apostlenes gjerninger 20:28 henvendte Paulus seg til biskopene i Efesos. 1. Petersbrev 5:2 henvender seg også til biskopene/tilsynsmennene.

Spørsmål: I Fil 1:1 og Kol 1:2, hvem er de «hellige» som Paulus skriver til? Kan vanlige kristne se bort fra disse bøkene?

Svar: Den bibelske bruken av «de hellige» eller «de utvalgte» betyr alle troende.

Spørsmål: I Fil 1:4, Rom 1:9 og 2 Tim 1:3, ba Paulus virkelig for folk uten opphold og i hver bønn han ba?

Svar: Han ba sannsynligvis for Guds folk i hver bønn han ba for dem, og det er nettopp det dette betyr.

Spørsmål: Hvordan var filipperne egentlig Paulus’ partnere i evangeliet i Fil 1:5?

Svar: Det greske ordet for «partner» her, koinonia, er et forretningsbegrep. Skriften sier ikke eksplisitt hvordan de var partnere, men på samme måte som en forretningspartner deltar med økonomisk investering, tid og belønning, antyder Skriften tre ting:

Økonomisk støtte: Byen Filippi lå i Makedonia, og de makedonske menighetene var svært gavmilde, ifølge 2. Korinterbrev 8:1–5. Paulus sier at menigheten i Filippi spesielt forsynte Paulus gang på gang i Filipperne 4:15–18.

Tid og mennesker: Epafroditus, Euodia, Syntyche, Syzygus, Klemens og andre deltok i tjenesten sammen med Paulus i Filipperne 2:25; 4:2–3.

Belønninger: Filipperne kunne, i likhet med Paulus, se frem til sitt borgerskap i himmelen og den fremtidige forvandlingen i Filipperbrevet 3:20–21. I tillegg betraktet Paulus de troende i Filippi som en del av sin belønning, sin krone i himmelen, i Filipperbrevet 4:1.

Spørsmål: I Fil 1:7, bør det stå «innelåst i fengsel» (Williams) eller «lenker» eller «bånd»?

Svar: Det greske ordet her, desmos, betyr et bånd, en fotlenke, en lenke for en fange eller til og med et leddbånd i kroppen. Den mest presise oversettelsen er altså «lenke» eller «bånd», men det greske ordet spesifiserer ikke hvilket materiale det er laget av. I antikken var imidlertid metalllenker for fanger vanlige. Greens bokstavelige oversettelse sier «bånd», og BSB sier «lenker».

Spørsmål: Hva betyr egentlig «rettferdighetens frukt» i Fil 1:11?

Svar: Dette er et uvanlig uttrykk. Bortsett fra Amos6:12 , finnes de eneste lignende uttrykkene i Hebreerbrevet12:11 , der det står «rettferdighetens høst», og i Jakob3:18 , der det står «rettferdighetens frukt». Rettferdighetens frukt har minst tre aspekter.

Indre karakter: Et rettferdig liv bidrar til å utvikle et rettferdig hjerte. Åndens frukt er oppført i Galaterbrevet 5:22-23.

Ytre resultater: Rettferdighetens frukt omfatter selvfølgelig rettferdige handlinger og fravær av onde handlinger, men den gir flere fordeler enn det. Den innebærer frihet fra frykten for at noen skal oppdage hva du har gjort eller ikke har gjort, og den bidrar til å bygge tillit og nære vennskap med andre. Hvis vi lever som lysets barn (Efeserne 5:8), trenger vi ikke å bekymre oss for at lyset skal skinne på våre liv.

Lov til Gud: Et troendes rettferdige hjerte og rettferdige handlinger behager Gud og ærer Ham. Uansett hvilken bakgrunn vi har hatt, uansett hvilke fristelser vi står overfor i dag, og uansett hvilke bekymringer vi har for fremtiden, er vår rettferdighet et vitnesbyrd som engler, demoner og Gud kan se. Vår rettferdighet skal ikke bli en snare for oss, ved å oppblåse vår stolthet eller ved at vi tror vi fortjener noe når det gjelder frelsen. Men vår visshet om at vi behager Gud, skal være en oppmuntring for oss.

Spørsmål: Hvordan oppmuntret det at Paulus ble fengslet, de andre kristne i Fil 1:14?

Svar: Paulus sa ikke at de bare ble oppmuntret, eller at gode kristne var glade for å se Paulus lide. Snarere ble de oppmuntret til å forkynne Guds ord med større mot og uten frykt. Ofte ser ikke kristne noen hast med å oppfylle sin rolle i å spre evangeliet når det er noen andre som gjør en god jobb.

Spørsmål: Hvordan er det, i Fil 1:15–18, bra for folk å forkynne Kristus av misunnelse og rivalisering, ikke oppriktig?

Svar: Å forkynne ut fra gale motiver er ikke like bra som å forkynne ut fra de rette. Dette er kristen tjeneste for Gud i kjøttets kraft. Men at det sanne evangeliet blir riktig forkynt ut fra gale motiver, er bedre enn at det ikke blir forkynt i det hele tatt.

Spørsmål: Hvorfor er Paulus i Fil 1:20 opptatt av å ikke skamme seg?

Svar: Paulus sa at han håpet at hans mot og tapperhet ikke skulle svikte ham når han måtte gjennomgå lidelser og muligens døden for Kristi skyld.

Spørsmål: Hvordan var det sant i Fil 1:21 at «å leve er Kristus, og å dø er en gevinst»?

Svar: Paulus påpekte at han befant seg i en vinn-vinn-situasjon. Hvis han døde, ville han vinne ved å komme til himmelen og se Jesus. Som 2. Korinterbrev 5:8 viser, er det å være borte fra kroppen det samme som å være hjemme hos Herren.

Men hvis Paulus forble i live på denne jorden, ville han fortsatt kunne fortsette sin fruktbare tjeneste og hjelpe andre, slik Filipperne 1:22–24 og Romerne 1:11–12 viser.

Spørsmål: Hva betyr egentlig ordet «dra» i Fil1:23 ?

Svar: Dette greske ordet ble brukt av sjømenn om å sette seil. En kristen som dør, kan betraktes som om han «setter seil» hjemover. Dette ordet ble også brukt av bønder om å ta okse fra åket. Kristne blir frigjort fra sitt arbeid og sine kamper på jorden når de dør.

Spørsmål: Hvordan lever en troende i Fil 1:27 «verdig evangeliet» i motsetning til å ikke gjøre det?

Svar: Jesus betalte den fulle prisen for våre synder, men noen kristne har begynt å leve på en måte som om de fremdeles lever i sine synder. Til slutt vil de skamme seg. Hvis alle visste at du var kristen, og alle visste hva du gjorde, ville du da være fornøyd med det vitnesbyrdet du ga?

Spørsmål: I Fil 2:3–4: Hvordan kan vi som kristne vise at vi anser andre som viktigere enn oss selv?

Svar: Først kan du gjøre små ting, som å vente på andre, senke farten for å gå i samme tempo som andre og holde døren åpen for andre. Enten du er en gutt som holder døren åpen for en jente, eller en jente som holder døren åpen for en gutt, spiller det ingen rolle; vi er alle ett i Kristus.

Viktigere er andre ting, som å lytte til andre, ikke avbryte andre og konsentrere seg om å lytte til andre, slik at du husker hva de sa.

I tillegg kan du gjøre større, oppofrende ting, som å gi fra deg din plass for dem og dele din tid og dine penger med dem. Kjør dem rundt hvis de har behov for det.

I et ideelt samfunn bør folk være venner med andre og omgås andre uavhengig av kultur, rase eller etnisk bakgrunn, økonomisk status, penger eller, blant tenåringer, hvor «kule» de er. Men ikke glem at vi ennå ikke lever i et ideelt samfunn, fordi vi ikke er i himmelen ennå. Men som et uttrykk for en forsmak på himmelen og den kjærligheten vi har for hverandre nå, vær sammen med dem, sitt sammen med dem, og la andre se at du er sammen med dem. Når du går på et samvær, , bør du aldri være bekymret for at du ikke har noen å sitte sammen med. Du bør snarere se etter de som er alene, eller som andre kanskje ikke ønsker å sitte sammen med, og gjøre en innsats for å sitte sammen med dem og bli kjent med dem.

Husk at Jesus sa at den som vil være stor blant dem, må være en tjener, i Matteus 20:26 og Markus 10:43.

Spørsmål: Siden Kristus hadde Guds skikkelse i Filipperne 2:6, hvordan kunne Kristus da være Gud selv?

Svar: Ordet «skikkelse» betyr også natur. Filipperne2:10 er en omskriving av Jesaja 45:23, bortsett fra at Jesaja refererer til Jahve.

Jesus er ikke Gud Faderen, men som en del av Treenigheten er Jesus vår Gud (Joh20:28 ), kalles Gud (Heb 1:9) og tilbes som Gud (Heb 1:6). Han har Guds fylde (Kol 1:19; 2:9), som Jesus måtte tømme seg selv for ved egen kraft.

Spørsmål: Hvordan tømte Kristus seg selv nøyaktig i Fil 2:6–9?

Svar: En jordisk prins kan ta av seg juvelene og de kongelige klærne, kle seg som en tigger og gå ut på gaten. Prinsen er imidlertid fortsatt prins, selv uten sine ytre tegn på rang.

Dette verset sier bare spesifikt at Kristus frivillig ydmyket seg selv og gjorde det han måtte for å bli menneske; det sier ikke hvordan. I Joh 17:5 ba Kristus Faderen om å gjenopprette den herligheten han hadde før verden ble til. Jesus var fortsatt Gud mens han var på jorden (Heb 1:8–9; Joh 1:1 + Heb 13:8) og verdig den samme æren og tilbedelsen (Joh5:22 –23;9:39 ).

I *The Complete Book of Bible Answers*, s. 101–102, står det at Kristus ikke «ga avkall på» noen guddommelige egenskaper, men bare «frivillig avstod fra å bruke» noen av dem. Andre kristne er uenige og sier at Kristus «ga avkall på» noen av de sekundære guddommelige egenskapene, men ikke på en måte som gjorde at Jesus ikke lenger var Gud. Uansett forblir faktum at han var både Gud og menneske. *Now That’s a Good Question*, s. 42–43, gir en kort teologisk oversikt over dette spørsmålet og understreker at Gud Sønnen aldri sluttet å være Gud. *When Critics Ask*, s. 481, påpeker også at Jesus fortsatt var Gud, men at han frasa seg sine rettigheter som guddommelig vesen.

Spørsmål: Var Fil 2,6–11 en tidlig kristen salme, i stedet for å være skrevet av Paulus?

Svar: Selv om det ikke finnes ytre bevis for at dette var en tidlig kristen hymne, tyder den poetiske rytmen på det. Uansett om Paulus selv skapte dette eller kopierte det fra en hymne, ble det likevel skrevet i Filipperbrevet under Paulus’ autoritet.

I Millard J. Ericksons *Christian Theology*, s. 689, står det at oppfatningen om at dette var en arameisk salme, kan spores tilbake til Ernst Lohmeyer. Erickson påpeker imidlertid at det ikke er enighet om hvordan man skal dele opp teksten i strofer (i motsetning til Salmene). Hvorvidt det er en salme eller ikke, påvirker ikke betydningen, for «tolkning kan ikke styres av form».

Spørsmål: Hvorfor skal hvert kne bøye seg for Jesus i Fil 2,10?

A: Dette er en tanke som ligner svært på Jesaja 45:23–24, der Gud sverger at hvert kne skal bøye seg for Herren. Jesus er ikke bare verdens håp; han er hele verdens eneste håp. Dette vil trolig skje ved den store hvite tronedommen. Dette verset viser også at når dette skjer, vil alle ha hørt evangeliet.

Q: Hvorfor skiller Paulus i Fil 2:12 mellom å adlyde i hans nærvær og å adlyde i hans fravær?

Svar: Både da og nå er det noen som bare adlyder godt når lederen eller sjefen deres ser på dem. Paulus roser dem for at de er konsekvente i å adlyde godt, uansett om Paulus var til stede eller ikke. Noen sa en gang at «karakter» er den du er når ingen ser på. Selvfølgelig ser Gud på hele tiden.

En venn av meg fra Fastlands-Kina tenkte lenge og grundig over følgende før han ble kristen: Hvis det ikke fantes noen Gud, hvorfor skulle man da ikke slippe unna med alt man kunne når ingen ser på? Dessverre frykter jeg at andre også har tenkt over dette spørsmålet, trodd at det ikke fantes noen Gud, og … vel, hyppige økonomiske svindelsaker og høye kriminalitetsrater forteller resten av historien.

Spørsmål: I Fil 2,12 står det at vi er frelst av nåde gjennom troen, men hvordan skal vi da utvirke vår egen frelse?

Svar: Vi blir ikke frelst gjennom våre egne gjerninger. Men frukten, eller utfoldelsen av vår frelse, er en kombinasjon av at vi arbeider og at Gud arbeider i oss. Se drøftingen av Efeserne 2:5–8 og Jakob 2:14–25.

Spørsmål: Skal vi virkelig aldri murrer eller klage over noe, slik det står i Fil 2,14?

Svar: Som Paulus antydet i Filipperne 4:9, må vi se til Paulus’ eksempel. Paulus murret aldri, klaget aldri eller drev med meningsløs gnåling. Av og til påpekte Paulus imidlertid mangler på en kraftfull måte for å vise folk hvordan de trengte å forandre seg.

Spørsmål: Hvordan gir du råd til en kristen som alltid er negativ og klager mye, med utgangspunkt i Fil 2:14?

Svar: Det er to forskjellige problemstillinger vi må ta opp her: tankene og hjertet deres.

Tankene: Det er godt mulig at vedkommende ikke er klar over at han eller hun er negativ og klager mye. Et forslag er å først sette seg ned med vedkommende og forklare at denne oppførselen, som vedkommende kanskje ikke er klar over, ikke er i tråd med Kristi eksempel. Oppmuntre vedkommende til å forplikte seg til å endre seg. La vedkommende vite at du heier på at han eller hun skal lykkes med dette. Fortell vedkommende at når vedkommende likevel snubler og sier noe som ikke burde sies, vil du minne vedkommende på det – ikke for å dømme, men bare for å gjøre vedkommende oppmerksom på det, slik at vedkommende kan lære å slutte med det som kanskje på dette tidspunktet har blitt en vane.

Hjertet: Det kan hende de fortsetter å si deprimerende ting fordi de ikke føler mye glede inni seg. Vis dem den gleden de kan ha i Herren, og oppmuntre dem til å fokusere på det, slik Filipperne 4:7–9 viser.

Spørsmål: Hvordan skinner kristne «som lys i verden» i Filipperne 2:15?

Svar: På jorden skinner vår rettferdighet og vår karakter mot samfunnets mørke. I himmelen vil de som er kloke skinne som himmelen, og de som leder mange til sannheten, vil skinne som stjerner i all evighet, ifølge Daniel 12:3.

Spørsmål: Hvordan og for hvem skal kristne skinne, ifølge Filipperne 2:15–16?

Svar: Akkurat som en stjerne skinner uavhengig av publikum, skal vi vise frem vår karakter uavhengig av hvem på jorden som ser på. Men Gud ser alltid på, og englene og demonene ser sannsynligvis også på. Så gå ut og gjør det du har lyst til. Bare husk hvem som ser på, og til hvem du må avlegge regnskap.

Spørsmål: Siden Paulus hadde Herrens glede i Fil 2:19, hvilken rolle spiller oppmuntring av andre her?

A: Glede er noe som er best å dele, ikke å holde for seg selv. Men selv om vi ikke forsto grunnen, befaler Gud oss å oppmuntre andre i Rom 1:12; Fil 2:19; 1 Tess 5:11,14; og Heb 3:13. De første kristne gir oss eksempler på hvordan de oppmuntret hverandre i Apg 15:31-32; 16:40; 18:27; 20:2.

Spørsmål: Siden alle i Fil 2:20–21 søkte sitt eget beste, ikke Jesu, hvorfor takket da Paulus Gud for dem i Fil 1:3?

Svar: Han kjente ikke til noen andre kandidater til sitt team som hadde den samme omsorgen for andre som Timoteus hadde. Alle har i en eller annen grad syndene som følger av egoisme, men til tross for våre feil og synder kan vi likevel takke Gud for hverandre, uansett hvor ufullkomne vi er.

Spørsmål: Kan ekte kristne fortsatt være selvopptatte, slik det står i Fil 2:21?

Svar: Dessverre, ja. Vi bør være Gud-sentrerte, samtidig som vi erkjenner at Gud ønsker at vi skal ta vare på våre egne behov også. Men akkurat som kristne kan glemme at de er renset fra sine tidligere synder (2. Petersbrev 1:9), er kristne fremdeles syndige og selvopptatte til tider.

Spørsmål: Hva betyr det i Fil 2,21 å være selvopptatt, og hvordan kan vi unngå å være det?

Svar: I sangen «Material Girl» bryr hovedpersonen seg ikke om noe eller noen, bortsett fra penger. Det finnes mange «material girls» der ute, men det finnes også mange «material boys». Men som kristne er vi det motsatte av det. Vi innser at penger bare er midlertidige, og at de eneste evige tingene på jorden er Guds ord og menneskers sjeler. Det er ikke slik at vi hele tiden skal se ned på oss selv, men snarere at vi skal se så mye på Gud og andre at vi ikke engang ser på oss selv særlig ofte.

I Filipperne 2:21 er det noe som sannsynligvis var utilsiktet her, nemlig at Paulus var så glad for Timoteus, så bekymret for filipperne og så lettet over at Epafroditus fortsatt var i live. Hvis noen hadde minnet Paulus på at han selv befant seg i et mørkt fengsel, muligens med henrettelse i vente, ville Paulus kanskje ha sagt: «Å ja, det hadde jeg nesten glemt!»

Be for andre.

Spørsmål: Hvordan kan vi – eller hvordan skal vi – i Filipperne 2:21 forholde oss til kristne som er selvopptatte?

Svar: Vi trenger tålmodighet. Mange mennesker er fortsatt ganske selvopptatte når de først kommer til Kristus. I stedet for å fordømme dem, må vi innse at Gud ikke er ferdig med dem ennå. Men kanskje Gud kan bruke oss og vårt eksempel til å hjelpe dem med å bli Kristus-sentrerte i stedet for selvopptatte. Hvis en persons hjerte stadig streber etter Guds ønsker og er fokusert på å elske andre, vil deres fokus på seg selv bli mindre.

Spørsmål: Hva er det som er viktig å merke seg om Epafroditus i Fil 2:25?

Svar: Epafroditus ble ikke omtalt som menighetsleder, eldste eller diakon. Hans eneste tittel i menigheten var «en av dere» i Kolosserne 4:12. Man trengte ikke å være leder for å stille opp og hjelpe andre på en oppofrende måte.

For øvrig var Epafroditus’ navn et vanlig navn; sekretæren til Nero og senere Domitian het også Epafroditus.

Spørsmål: I Fil 2:25, siden Paulus kunne helbrede, hvorfor kunne han da ikke helbrede Epafroditus, som nesten døde?

Svar: Paulus hadde ikke makt til å helbrede etter eget forgodtbefinnende: bare Gud har makt til å helbrede. Paulus var imidlertid ofte et redskap for helbredelse. Men Gud, som kan gjøre ting slik Han vil, valgte å ikke helbrede Epafroditus umiddelbart. For øvrig var Paulus selv syk da han talte til galaterne.

Spørsmål: I Fil2:27 –28: Hvorfor var Paulus bekymret, siden han i Fil 4:6–7 sa at man ikke skal bekymre seg for noe?

Svar: Paulus hevdet aldri å være syndfri og fullkommen, og han uttrykte ærlig sine egne følelser i Filipperne 2:27–28. Vi skal følge Paulus’ eksempel bare i den grad han følger Kristus (1. Korinterbrev 11:1). Men som Paulus oppdaget: Hvis bekymring er din sykdom, så er bønn til Gud din kur.

Det greske ordet for «bekymret» i Filipperne2:20 (merimnao) brukes nitten ganger i Det nye testamente. Paulus bruker det fire ganger i positiv betydning (1. Korinterbrev7:32 , 34;12:25 ; Filipperne2:20 ). Alle andre steder (Matteus6:25 , 27, 28, 31, 34; Lukas10:41 ) osv. er det brukt i negativ betydning.

Spørsmål: Hvorfor var Paulus bekymret for Epafroditus’ alvorlige sykdom i Fil 2:27–28, siden Paulus sa at å leve er Kristus og å dø er en gevinst i Fil1:21 –23?

Svar: Paulus var ikke bekymret for seg selv, men for Epafroditus. Se også forrige spørsmål.

Spørsmål: I Fil 2:29 skal vi selvfølgelig ære Gud, men hvordan skal vi også ære eksemplariske troende for deres tjeneste?

A: Det finnes feil måter og riktige måter.

Feil måter inkluderer å sette dem på en pidestall og ære dem som eksempler på perfekte troende. Men hva skjer når nye troende oppdager at de ikke er perfekte? Selv en troende så god som apostelen Peter tok feil i Galaterbrevet 2:13-15, og måtte irettesettes offentlig av Paulus. Peter ble holdt i ære som apostel før dette skjedde. Men enda viktigere er det at Peter ble holdt i ære som apostel også etter at hans hykleri, irettesettelse og antatte omvendelse hadde funnet sted. En annen feil måte er å ha en holdning, eller å gi uttrykk for, at menigheten ikke kunne klare seg uten dem, eller å basere troen sin delvis på dem, og ikke bare på Gud.

Riktige måter inkluderer å oppmuntre dem privat, å fremheve dem offentlig for ros som et godt eksempel (selv om de ikke er perfekte), og å oppmuntre andre til å lære av dem.

Spørsmål: Hva er grensene for å ære andre for deres tjeneste, ifølge Fil 2:29?

Svar: La oss først se på Jesus. Vi sier med rette at Jesus var avgjørende for vår forløsning, at han er vår mellommann, vi ber ham om hjelp, synger lovsanger til ham og tilber og ærer ham i tilbedelse. Men når romersk-katolikker gjør det samme med Maria, hvordan skiller det seg fra tilbedelse, bortsett fra at de bruker ordet «ærbødighet» i stedet for «tilbedelse»? Ingen av disse tingene finnes i Bibelen, overfor noe menneske, bortsett fra Jesus.

Men vi kan ære og beundre Maria og andre troende (som lever på jorden og i himmelen), vi kan kalle Maria «velsignet» i henhold til Lukas 1:48, og vi kan fortelle andre om deres gode gjerninger. Men vær forsiktig med ikke å rette hengivenhet mot dem der vi bare bør være hengivne til Gud, slik 2. Korinterbrev 11:2-3 sier. «Jeg er nidkjær for dere med en gudfryktig nidkjærhet. For jeg har lovet dere bort til én mann, for å fremstille dere som en ren jomfru for Kristus. (3) Jeg frykter imidlertid at akkurat som Eva ble forført av slangens list, kan deres sinn bli ledet bort fra deres enkle og rene hengivenhet til Kristus.» (BSB)

Spørsmål: Hvorfor virket Paulus negativ overfor filipperne i Fil 2:30, da han sa: «for å gjøre opp for deres manglende tjeneste for meg»?

Svar: Det er greit å være åpenhjertig, noe som innebærer å ikke skjerme folk fra positive eller negative ting. Dette er imidlertid ikke nødvendigvis negativt. Paulus satte svært stor pris på at de sendte Epafroditus for å hjelpe ham, og han påpekte at han visste at Epafroditus var der for å gi ham den hjelpen de ikke kunne gi ham personlig.

Spørsmål: Er det i Fil 3:1 en endring i skrivestilen som tyder på et annet brev fra en annen forfatter?

Svar: Nei. Dette ble antydet av formkritikken, som nå i stor grad er blitt avkreftet. Før jeg svarer på spørsmålet, er det først et faktum som ikke brukes i svaret.

Filipperne 1:1 sier at Filipperne ble skrevet av Paulus og Timoteus. Selv om Paulus kunne ha skrevet den ene delen og Timoteus den andre, er endringen i stil ikke så stor at den tyder på dette. Paulus var sannsynligvis den eneste forfatteren.

Svaret: Det finnes absolutt ingen bevis for en annen forfatter bortsett fra en endring i stil. Overgangen fra oppmuntring til irettesettelse kan skyldes en kombinasjon av fire årsaker.

1. Den gamle brevskrivestilen krevde ikke overgangsavsnitt i like stor grad som det kreves i moderne formelle dokumenter.

2. Den brå endringen skyldes et skifte i tema.

3. Paulus kan ha blitt avbrutt mens han skrev på dette punktet. (Lightfoot var den første som foreslo dette.)

4. Det greske ordet her kan bety «til slutt», «videre», «dessuten», «i tillegg» eller «Når det gjelder resten». 1. Tessalonikerbrev 4:1 bruker det samme ordet på samme måte.

I «The Expositor’s Bible Commentary», bind 11, s. 96–97, 137–138, står det at ingen noensinne satte spørsmålstegn ved enheten i Filipperbrevet før F.C. Baur (1792–1860) og den liberale Tübingen-skolen i Tyskland på 1800-tallet, og at synspunktet om flere forfattere til Filipperbrevet aldri har blitt allment akseptert.

Spørsmål: Hvorfor la Paulus vekt på glede her i Fil 3:1?

Svar: Skriften sier det ikke eksplisitt, men vi kan se fire grunner.

Se utover omstendighetene: Filipperne kunne ha vært skuffet over at Paulus var fengslet. Paulus ønsket at de skulle være glade og se til Gud, ikke til Paulus.

Normalt for det kristne livet: En kristens liv skal være fullt av glede, uansett omstendighetene.

For å få styrke: I Nehemja 8:10 og følgende står det: «Herrens glede er deres styrke.» Ved å innse og glede oss over vårt forhold til Gud, kan vi få utholdenhet til å møte verdens prøvelser og fristelser, og ikke la oss påvirke av suksess i denne verden.

For å oppmuntre andre til å holde ut med Kristus: Det er vanskelig å være et lys for andre når man selv er nedstemt og deprimert.

Spørsmål: Hvorfor kaller Paulus i Fil 3:2 noen judaistere «hunder», når vi jo ikke skal dømme andre ifølge Mt 7:1–5?

Svar: Paulus dømte ikke deres evige tilstand (forkastet eller utvalgt), men hans skjellsord var en streng irettesettelse av mennesker som lignet på det han selv en gang var. Jødene kalte noen ganger hedningene for hunder. Her snudde Paulus bordet på dem.

Det greske språket har to ord for hund: «kynarion» betyr hushund eller kjæledyr, og «kuon», ordet som brukes her, betyr utendørshund eller gatehund.

Spørsmål: Hvordan kan det å ha en naturlig fordel bli en ulempe i Fil 3:4-11?

Svar: Paulus nevnte to typer fordeler: fordeler ved fødselen og fordeler ved hardt arbeid. Om de er noe godt eller noe dårlig, avhenger både av hva du bruker dem til og hvordan du bruker dem. Alt henger sammen med tillit til kjødet. Ser du på disse fordelene som dine egne, eller som noe du har krav på, eller ser du på dem som Guds gaver som er lånt ut til oss for å brukes til hans ære? Bruker du dem slik Gud ønsker at du skal, eller tar du moralske eller etiske snarveier for å oppnå enten dine egne mål eller det du tror er Guds mål for deg? Hvis du virkelig ikke kan oppnå målene dine uten å synde, så ønsker ikke Gud at du skal ha det målet.

Filipperne 3:7 har blitt kalt «den store avkallelsen». Paulus ramser opp noen av sine naturlige fordeler og sier at disse fordelene er verdiløse sammenlignet med å kjenne Kristus. Vi må spørre oss selv i hvor stor grad vi prøver å stole på våre egne fordeler, i stedet for å stole på Gud. Hvis en naturlig fordel erstatter vår tillit til Gud, er den en belastning.

Se The Expositor’s Bible Commentary, bind 11, s. 140, The Bible Knowledge Commentary: New Testament, s. 660, og The Believer’s Bible Commentary, s. 1971, for mer informasjon.

Spørsmål: Hvilke rettigheter har vi som kristne, ifølge Fil 3:7–8?

Svar: Vi har fått retten til å være Guds barn. Alt vårt bruk eller ikke-bruk av rettigheter skjer under dette. Først følger noen faste regler, deretter generelle retningslinjer om å forsvare våre rettigheter kontra å vende det andre kinnet til.

Faste regler

1. Det at vi har en rettighet, betyr ikke at vi må utøve den. Paulus valgte å ikke utøve retten til å ta imot penger for å forkynne Guds ord (1. Kor. 9:6) eller å ha en troende hustru (1. Kor. 9:5).

2. Noen ganger er det greit å utøve politiske rettigheter, slik Paulus gjorde i Filippi (Apostlenes gjerninger16:37 –40), for å unngå pisking (Apostlenes gjerninger22:25 –29) og ved å anke til keiseren (Apostlenes gjerninger 25:10–12).

3. Vi har ikke rett til å saksøke andre troende (1. Korinterbrev 6:1–8).

4. Vi har rett til å la tvister med andre kristne bli avgjort av andre kristne (1. Korinterbrev 6:1–8).

5. Vi har ikke rett til å søke hevn (Romerne12:19 –21; 5. Mosebok 32:35).

6. Vi har ikke rett til å bære nag (Efeserne4:26 –27).

7. Vi har ikke rett til å forsvare oss på måter som strider mot Gud (Efeserne5:11 –12). Vi har ikke rett til å handle utenfor loven (Romerne 13:1–7).

Generelle retningslinjer

I noen tilfeller forsvarte Paulus sine rettigheter for evangeliets skyld, og Jeremia 22:15–16 viser at vi skal forsvare de undertryktes rettigheter. En persons første naturlige impuls er å bli sint eller ta igjen. Men Jesus sa også at vi skal vende det andre kinnet til (Lukas6:29 ).

Valget om når vi skal forsvare våre rettigheter og når vi ikke skal gjøre det, bør tas ut fra hva som er best for å nå vårt endelige mål. Men hva er vårt endelige mål? Det bør ikke være å beskytte vårt revir (dvs. territorium) eller å øke vår rikdom eller makt. Vårt endelige mål er snarere å ære Gud. Så forsvar dine rettigheter der det best vil ære Gud, og vend det andre kinnet til der det best vil ære Gud.

Husk at det kan være greit å forsvare våre rettigheter, men når vårt ønske om å forsvare våre rettigheter er større enn vårt ønske om å ære Gud på den beste måten, er vårt ønske om å forsvare våre rettigheter en synd.

Spørsmål: Hvorfor har noen i Fil 3:8 mistet drivkraften til ganske enkelt «å kjenne Kristus»?

Svar: Det greske ordet her er ikke det vanlige ordet for «å kjenne». Det er snarere gnonai, som betyr å kjenne gjennom erfaring. Streber du etter et nærmere forhold til Gud enn det du har nå?

Hudson Taylor sa: «Det er en nødvendighet for oss å gi oss selv for verdens liv … Å bære frukt innebærer å bære korset. ‘Dersom ikke et hvetekorn faller i jorden og dør, forblir det alene.’ Vi vet hvordan Herren Jesus ble fruktbar – ikke bare ved å bære sitt kors, men ved å dø på det. Kjenner vi mye til fellesskap med Ham i dette? Det finnes ikke to Kristuser – en avslappet Kristus for avslappede kristne, og en lidende, slitende Kristus for eksepsjonelle troende. Det finnes bare én Kristus. Er vi villige til å bli i Ham og dermed bære frukt?» Sitert fra Believer’s Bible Commentary s. 1974 (sitert av fru Howard Taylor i Behind the Ranges s. 170.)

Spørsmål: I Fil 3:10, trodde Paulus at han kanskje ville gå glipp av den første oppstandelsen?

Svar: Nei. Paulus’ håp her var et sikkert håp, ikke et ønsketenkning. På samme måte, når Paulus så frem til Kristi gjenkomst, betyr ikke det at Paulus var usikker på om Kristus noensinne ville komme tilbake. I begge tilfeller bør Paulus’ uttrykk for sitt inderlige ønske ikke misforstås slik at det betyr at Paulus benektet sin visshet om at ønsket ville bli oppfylt.

Spørsmål: Hvorfor er noen kristne i Fil 3:15 flinke til å se andres økonomiske behov, mens andre er blinde for det?

Svar: Noen kristne har «hjelpets gave», som gjør at de raskere ser andres behov. Andre vil kanskje ikke se, fordi de ikke ønsker å havne i en situasjon der de føler at de bør hjelpe.

Hvis et medlem i en menighet ser ut til å aldri dukke opp på arrangementer som kan koste penger, har de kanskje ikke penger til overs. Du kan høflig spørre om de trenger litt hjelp, og støtte dem økonomisk.

Ofte kan en menighet kunngjøre en menighetsleir, en retrett eller et annet arrangement som koster penger, men be folk som har problemer med å betale, men likevel ønsker å delta, om å kontakte menigheten, slik at menigheten kan gi dem et stipend for å hjelpe dem.

Spørsmål: I Fil 3:17, Fil 4:9 og 1 Kor 11:1 står det at vi skal følge Paulus’ eksempel – rettferdiggjør dette autoritært lederskap?

Svar: Nei. Det er tre punkter å ta i betraktning i svaret.

1. Paulus var en apostel, og vi skal anse hans skrifter i Skriften som en høyere autoritet enn noen leder eller såkalt apostel i dag.

2. 1. Petersbrev 5:3–4 sier at ledere skal være gode forbilder for flokken. Antakelig skal vi følge disse gode forbildene.

3. Hebreerne 13:17 sier at vi fortsatt skal adlyde våre ledere i dag. Imidlertid sier 1. Petersbrev 5:3–4 at ledere ikke skal herske over menigheten.

Se «When Cultists Ask», s. 229–230, for et mer utførlig svar.

Spørsmål: Hvem er de som lever som fiender av Kristi kors i Filipperne 3:18?

Svar: Filipperne 3:18 sier ikke «Guds fiende» eller «sannhetens fiende», men spesifikt «Kristi kors’ fiende». Dette er ikke nødvendigvis hedninger, for mange hedninger vet ingenting om Kristi kors; dette er mennesker som har hørt budskapet om korset og er fiender av det. Noen ganger kan mennesker som er oppvokst i menigheten, men som ikke lenger ønsker å følge Kristus, bli fiender av det de har hørt.

Dette gjelder ikke bare judaistene, for de ble allerede omtalt i forrige avsnitt. Det er snarere bekjennende kristne som følger «easy-believism» og lever som de vil.

Deres ende er undergang.

Hvorfor gråt Paulus for dem? Det var på grunn av den skaden de påførte menigheten, og den skaden dette påførte dem selv.

Spørsmål: Hvordan kunne folk i menigheten i Fil 3:18 leve som «fiender av Kristi kors»?

Svar: Paulus sier at deres «ende er fortapelse», så disse menneskene er ikke ekte troende, men mennesker i menigheten som er på vei til helvete. Paulus sa ikke dette verken av glede eller sinne, men han sa dette «med tårer» og sorg.

Spørsmål: I Fil 3:20, kalte Paulus Jesus vår frelser ved å låne en tittel fra hedenske kilder?

Svar: Nei. Selv om det greske ordet her (soter) faktisk ble brukt om avguder og menneskelige ledere, brukte den greske Septuaginta dette ordet (soter) om Gud i Salme 24:5, 26:9 og andre steder. Om noe, så «lånte» Det nye testamente denne tittelen fra Det gamle testamente.

Spørsmål: Hva betyr ordet «krone» i Fil 4:1?

Svar: Det greske ordet diadema kan bare bety krone, men det er ikke det ordet som brukes her. Det greske ordet her er stephanos. Det innebærer seier og belønning, og ikke nødvendigvis herskerskap. Det samme ordet brukes om Jesu tornekrone. Og det er fantastisk å tenke på at Jesus utholdt en tornekrone slik at vi kunne få en seierskrone.

Spørsmål: Hva gjør du i Fil 4:2–3 med medtroende som du enten har vanskeligheter med å komme overens med, eller som har vanskeligheter med å komme overens med deg?

Svar: Alt var ikke perfekt blant filipperne. Tilsynelatende arbeidet Euodia og Syntyche for evangeliet, begge til og med ved Paulus’ side, men likevel hadde de problemer med å komme overens med hverandre. Da Paulus skrev dette, visste han at dette ikke var en kortvarig, engangshendelse, men potensielt et vedvarende problem.

Paulus sa ikke hvem av dem som hadde skylden, eller om det var begge to. Euodia og Syntyche var vanlige greske kvinnenavn. Navnet Syzygus finnes ikke andre steder som et navn i hele den greske litteraturen, så kanskje Paulus sier «medarbeider» fordi han ikke ønsker å nevne personen ved navn, og personen ville vite hvem han er.

I Jesu yppersteprestebønn i Johannes 17, nærmere bestemt i Johannes 17:23, ber Jesus om at hans barn skal være forenet, slik at verden skal vite at Gud har sendt Jesus. Hvis uenigheten deres er offentlig, hva slags budskap sender det da til verden? 1. Johannes 3:10 bruker enda sterkere ord. Hvis du ikke elsker din bror, er du ikke av Gud. Det står ikke at det ikke vil være vanskelig av og til, og at du kanskje ikke liker din bror, men hvis du ikke har kjærlighet til dem, bør du spørre deg selv om du i det hele tatt er en ekte kristen.

Å huske at Herren er nær, kan effektivt sette våre smålige krangler i riktig perspektiv. Husk hvor mye Gud elsker dem; så mye at Jesus døde for dem. Det uretten, eller i det minste det som oppfattes som urett, de har gjort mot et sårbart, syndig vesen som deg, er så, så lite sammenlignet med de syndene mot Gud som Han har tilgitt deg for. Slutt fred med dem hvis det er opp til deg. Hvis det ikke er det, sørg for at de ser at du er åpen for å slutte fred med dem. Til slutt, husk at du vil være i himmelen og tilbe Gud for alltid – sammen med dem.

Spørsmål: Hvem er «Syzygus», eller «åkfelle», i Fil 4:3?

Svar: Det greske ordet betyr «åkfelle», og det finnes to synspunkter:

1. Det greske ordet Syzygus kan være et personnavn. Vi har imidlertid ingen opptegnelser om at noen greker har brukt dette som personnavn.

2. Paulus kan ha valgt bevisst å ikke nevne navnet på en person han spesielt ønsket å hjelpe i striden mellom Euodia og Syntyche. Noen ganger fungerer det bedre når de som på en diplomatisk måte bringer folk sammen igjen, ikke blir satt i søkelyset.

Spørsmål: I Fil 4:4 står det at kristne skal glede seg, men sa ikke Jesus i Mt 5:4 at de som sørger, er salige?

Svar: Man må sørge og omvende seg fra sine synder før man kan glede seg som et Guds barn. Selv som kristne sørger vi over ting som knuser Guds hjerte, men selv gjennom vår sorg gleder vi oss over vårt forhold til Gud. I boken *When Critics Ask*, s. 482–483, understrekes det at sorg er en tilstand, og at vår glede er et resultat av et rett forhold til Gud.

Spørsmål: Hvordan var Herren nær oss for 2000 år siden, ifølge Fil 4:5?

Svar: Både nå og da er Herren nær oss på ikke bare én, men tre måter.

1. Gitt livets uforutsigbarhet kan vi dø og møte Herren når som helst.

2. Ingen vet dagen eller timen for Kristi gjenkomst (Matteus 24:36), eller om den er nær eller langt unna i tid. Likevel er den nært forestående i den forstand at de nødvendige forutsetningene for Kristi gjenkomst kan oppfylles raskt.

3. Kristus er nær og bor i alle troende (Johannes 14:23; Romerne 8:9).

Spørsmål: Hvordan hjelper Guds fred oss når vi er engstelige, slik det står i Filipperne 4:6–7?

Svar: Uansett hvor hardt vi prøver, er Guds fred ikke noe vi kan skaffe oss selv; det er noe som blir gitt oss. Når vi fremfører våre bønner til Gud, kan Guds fred vokte (dvs. beskytte) både våre hjerter og tanker. Når vi tenker på Gud og evige ting, kan våre egne forbigående problemer virke små.

Spørsmål: I Fil 4:10,20 ville folk se på Paulus som alt annet enn stoisk. Hvordan kan vi fremstå som mindre stoiske for andre?

Svar: En stoisk person i denne sammenhengen er noen som alltid virker rasjonell og rolig; som ikke viser mye følelser eller begeistring. Paulus var helt sikkert rasjonell, men mange ganger var han ikke rolig, men følelsesladet – enten på grunn av sjokk over hva folk gjorde, sorg over synd, eller begeistring, sprudlende av glede når han priste Gud. Noen kristne i dag har kanskje den rasjonelle delen godt på plass, men har kanskje mistet noen av de andre egenskapene Paulus hadde. Det finnes to «kur» mot å være stoisk: en sekundær og en primær. En sekundær kur er å innse hvem du er. Ved Guds nåde og barmhjertighet har du det fullstendig ufortjente privilegiet å være et Guds barn. I Kristus er du født på ny og har byttet ut ditt gamle syndige liv, med dets syndige fristelser og egoistiske ambisjoner, mot friheten i det nye livet i Kristus. De tingene som overvant deg i ditt gamle liv, har Gud nå gitt deg kraft til, gjennom Den Hellige Ånd, å seire over. Men det er bare den sekundære kuren. Den primære kuren er å innse hvem Jesus egentlig er. Jesus er ikke bare litt av Gud, men fullt ut Gud; og Han bøyde seg så dypt ned for å komme til jorden, inkarnert som et ekte menneske, for å dø for våre synder fordi Han elsket oss. Jesus, som hadde makten til å stå opp fra de døde, lever nå i oss gjennom Den Hellige Ånd. Vi er arvinger sammen med Kristus, og når Kristus blir åpenbart i herlighet i Kolosserne 3:4, skal også vi bli åpenbart i herlighet sammen med Ham.

Det som begeistret Paulus, var ikke bare det Kristus gjorde for ham personlig; Paulus var også begeistret over å forkynne evangeliet og se mennesker komme til Kristus. Hva er det som først og fremst begeistrer deg?

Spørsmål: I Filipperne 4:11 står det at det skjer så mye i verden som vi kanskje går glipp av – hvordan kan vi lære å være tilfredse i Kristus?

Svar: Først og fremst, hvis du ikke har et ekte, personlig forhold til Kristus, må du be Kristus komme inn i ditt hjerte. Det er en forutsetning for å være tilfreds; du kan bare være virkelig tilfreds i Kristus.

Deretter må du spørre deg selv: «Hva streber du etter?» Noen streber etter berømmelse, ambisjoner, makt eller penger; andre streber etter nytelse gjennom syndige ting som fyll, rusmidler eller sex utenfor ekteskapet. Andre igjen streber etter behagelige opplevelser som ikke er syndige, for eksempel reiser, relasjoner, musikk, god mat, en båt eller visse andre materielle ting. Noen streber ikke etter nytelse og opplevelser, men etter andre ting: skjønnhet (med eller uten kosmetiske inngrep), helse eller fysisk form. Andre befinner seg på den motsatte siden av dette: de streber kanskje ikke etter noe som helst; og de har kanskje ingen store håp, bare noen små. Hvilken retning var Paulus på? Paulus var definitivt ingen av de ovennevnte. Han hadde et stort, uoppfylt håp han strebet etter. Paulus strebet etter Guds mål, nemlig å nå hele verden for Kristus, slik at verden skulle kjenne Jesus. Oppnådde Paulus sitt mål? I en forstand nei, for da Paulus døde, hadde ikke hele verden ennå hørt om Jesus. Men i en annen forstand lyktes Paulus, fordi han, både under Guds ledelse og på eget initiativ, var lydig. Jeg vil hevde at Paulus gjorde alt det Gud hadde bestemt ham til å gjøre. Selv om Paulus’ hjerte ved livets slutt fortsatt lengtet etter de fortapte, tror jeg Paulus var tilfreds med hvem han var i Kristus, og med det han gjorde for Kristus.

Vil du være tilfreds i Kristus? Tilbring tid med Kristus slik Paulus gjorde, be slik Paulus gjorde, og vær aktiv slik Paulus var. Ikke bruk tiden på å gjøre det Gud ba Paulus om å gjøre, men bruk den i stedet, i bønn, på å gjøre det Gud vil at du skal gjøre.

Spørsmål: Hva lærer Fil 4:16–18 oss om å gi?

Svar: Tilsynelatende sendte filipperne Paulus økonomisk hjelp uten at Paulus hadde bedt om det. I hvert fall noen ganger forventet ikke Paulus det. Gir du penger til kristne arbeidere som trenger det, selv om de ikke har bedt deg om det? Det er trist når kristne misjonærer, som er kalt til å gjøre Guds verk i utlandet, må reise hjem utelukkende for å skaffe mer støtte.

Spørsmål: I Fil 4:19, tilfredsstiller Gud virkelig alle våre behov, slik som da Paulus led sult i Fil 4:12?

Svar: Når vi lar Ham gjøre det, tilfredsstiller Gud alle våre behov. Å aldri gå sulten er et ønske, ikke et behov. Livet er ikke alltid så rosenrødt for kristne på denne jorden, slik Paulus bemerket i 1. Korinterbrev 15:19. Men som Romerbrevet 8:18 og 1. Petersbrev 4:12–14 viser, er våre jordiske lidelser ingenting sammenlignet med vår fremtidige herlighet.

Spørsmål: Hvem besto egentlig av keiserens husholdning i Fil 4:22?

Svar: Ifølge «The Expositor’s Bible Commentary», bind 11, s. 159, har forskere utarbeidet lister over keiserens husholdning basert på gravinskripsjoner. Den omfattet et stort antall keiserlige tjenere og utenlandske slaver.

Spørsmål: Hvordan vet vi at Paulus virkelig skrev brevet til Filipperne?

Svar: Filipperne 1:1 sier det, og den tidlige kirken satte aldri spørsmålstegn ved dette.

Tidlige kristne forfattere som uttrykkelig sa at Paulus skrev Filipperbrevet, er Polykarp, Irenaeus av Lyon, den muratoriske kanon, Klemens av Alexandria, Tertullian, Hippolytus, Origenes, «Avhandling om gjenbaptisme», Cyprianus av Kartago, Victorinus av Petau, Peter av Alexandria, Athanasius av Alexandria og Eusebius av Cæsarea. Novatian siterer Filipperbrevet 2:6–11 som «av apostelen».

Spørsmål: Hvilke bevis har vi i Filipperbrevet for at denne boken bør være med i Bibelen?

Svar: Det finnes minst tre gode grunner.

1. Paulus skrev den, og han var en apostel. Peter bekreftet at Paulus’ ord var Skriften i 2. Petersbrev 3:15–16.

2. Paulus sa selv at han var en apostel i 1. Timoteus 1:1; 2:7; Romerne 1:1; 1. Korinterbrev 1:1; 9:1; 2. Korinterbrev 1:1; 11:5; Galaterne 1:1; Efeserne 1:1; Kolosserne 1:1; 2. Timoteus 1:1; Titus 1:1.

3. Bevis fra den tidlige kirken. Se neste spørsmål, del 3, for forfatterne som henviste til Filipperbrevet.

Spørsmål: Hvordan vet vi at Filipperbrevet i dag er en pålitelig gjengivelse av det som opprinnelig ble skrevet?

A: Minst 72 manuskripter og tidlige kirkeforfattere siterte eller henviste til vers i Filipperbrevet. Det finnes minst tre gode grunner til dette.

1. Gud lovet å bevare sitt ord i Jesaja 55:10–11; Jesaja 59:21; Jesaja 40:6–8; 1. Petersbrev 1:24–25; Matteus 24:35.

2. De eldste manuskriptene vi har av Filipperbrevet viser at det finnes små variasjoner mellom manuskriptene, men ingen teologisk vesentlige feil.

s. 16 Fil 3:10–17; 4:2–8 (slutten av det 3. århundre) Boken *The Complete Text of the Earliest New Testament Manuscripts* har et bilde av s. 16 på s. 86.

3./4. århundre – 1968 – «The Text of the New Testament».

s. 46 Chester Beatty II 100–150 e.Kr. inneholder 84 vers fra Filipperbrevet. Nærmere bestemt inneholder det Filipperbrevet 1:1, 5–15, 17–28; 1:30–2:12; 2:14–27; 2:29–3:8; 3:10–21; 4:2–12; 4:14–23 og andre deler av Paulus’ brev og Hebreerbrevet. The Complete Text of the Earliest New Testament Manuscripts har et fotografi av en del av s. 46 på s. 192. Det står også på s. 197–198 at kvaliteten og de stikometriske merkene viser at dette ble skrevet av en profesjonell skriver.

Første halvdel av det 3. århundre – 1936 – Frederic G. Kenyon ifølge *The Complete Text of the Earliest New Testament Manuscripts*.

2. århundre, 200 e.Kr. – 1935 – Ulrich Wilcken ifølge *The Complete Text of the Earliest New Testament Manuscripts*.

200 e.Kr. – 1968 – The Text of the New Testament.

81–96 e.Kr. – 1988 – Young Kyu Kim ifølge *The Complete Text of the Earliest New Testament Manuscripts*.

Omkring 200 e.Kr. – 1975 – Aland et al., tredje utgave.

Omkring 200 e.Kr. – 1998 – Aland et al., fjerde reviderte utgave.

Tidlig til midten av det 2. århundre – 1999 – Den fullstendige teksten til de eldste manuskriptene i Det nye testamente. Dette er delvis basert på at håndskriften er svært lik Papyrus Oxyrhynchus 8 (slutten av det første eller begynnelsen av det andre århundre) og Papyrus Oxyrhynchus 2337 (slutten av det første århundre).

s. 61 Romerne 16:23,25–27; 1. Korinterbrev 1:1–2, 2–6; 5:1–3, 5–6, 9–13; Filipperne 3:5–9, 12–16; Kolosserne 1:3–7, 9–13; 1 Tessalonikerbrev 1:2-3; Titusbrevet 3:1-5, 8-11, 14-15; Filemonbrevet 4-7. ca. 700 e.Kr.

ca. 700 e.Kr. – 1968 – Teksten i Det nye testamente.

Ca. 700 e.Kr. – 1975 – Aland m.fl., tredje utgave.

Ca. 700 e.Kr. – 1998 – Aland m.fl., fjerde reviderte utgave.

Vaticanus [B] 325–350 e.Kr. Hele Det nye testamente frem til Hebreerbrevet 9:15. Det mangler 1. og 2. Timoteusbrev, Titusbrevet, Filemonbrevet og Åpenbaringsboken.

Sinaiticus [Si] 340–350 e.Kr. Hele Filipperbrevet

Alexandrinus [A] (ca. 450 e.Kr.) Hele Filipperbrevet

Ephraemi Rescriptus [C] 5. århundre

Bohairisk koptisk [Boh] 3./4. århundre

Sahidisk koptisk [Sah] 3./4. århundre

Latin Vulgata [Vg] 4. og 5. århundre

Peshitta-syrisk [Syr P] 400–450 e.Kr.

Filoksenisk syrisk [Syr Ph] 507/508 e.Kr.

Claromontanus [D] 5./6. århundre

Armensk [Arm] fra 5. århundre

Georgisk [Geo] fra det 5. århundre

Etiopisk [Eth] fra ca. 500 e.Kr.

Gotisk [Goth] 493–555 e.Kr.

3. Bevis fra den tidlige kirken. Forfattere fra den tidlige kirken frem til Det første konsilet i Nikea (325 e.Kr.) siterte fra Filipperbrevet rundt 90 ganger, uten å regne med hentydninger. De siterte 41 % av Filipperbrevet, regnet brøkdeler av vers som brøker. Det er 42,4 av totalt 104 vers.

Her er forfatterne fra tiden før Nikæa-konsilet som siterte fra Filipperbrevet.

Brevet til Diognetus (ca. 130–200 e.Kr.) kap. 5, s. 27, henviser til Filipperbrevet 3:20 «himmelens borgere».

Polykarps brev til filipperne, kap. 3, s. 33, nevner at Paulus skrev til filipperne mellom 110 og 155 e.Kr. Polykarp snakker også om «Paulus og de øvrige apostlene» i kap. 9, s. 35.

Polykarpus’ brev til filipperne (100–155 e.Kr.), kap. 3, s. 33, sier at den velsignede og herliggjorte Paulus skrev et brev til filipperne. Han henviser også til Filipperbrevet 2:16 i kap. 9, s. 35.

De kristne i Wien og Lugdunum: (177 e.Kr.) siterer Filipperne 2:6, s. 783–784

Irenaeus av Lyon (182–188 e.Kr.) henviser til Filipperbrevet på mange steder. I Irenaeus’ *Mot kjetteriene*, bok 4, kap. 18.4, siterer Irenaeus Filipperbrevet 4:18, innledet med «Som Paulus også sier til filipperne.» Han siterer også fra Filipperbrevet 2:11.

«De scillitanske martyrenes lidelseshistorie» (180–202 e.Kr.) nevner at de tidlige kristne hadde Paulus’ skrifter, uten å spesifisere hvilke brev det dreide seg om.

Den muratoriske kanon (190–217 e.Kr.) nevner at Paulus skrev til syv menigheter i sine brev: Korinterne (2 brev), Efeserne, Filipperne, Kolosserne, Galaterne, Tessalonikerne (2 brev) og Romerne. Paulus skrev også Filemon, Titus og to brev til Timoteus.

Klemens av Alexandria (193–217/220 e.Kr.) sier at Filipperne 4:5 er skrevet av Herrens apostel. «Exhortation to the Heathen», kap. 9, s. 196

Tertullianus’ «Mot Marcion», bok 4, kapittel 5 (207 e.Kr.), sier at Paulus skrev til filipperne. Det var en bok «som stammer fra apostlene, og som har blitt bevart som et hellig depositum i apostlenes menigheter».

Hippolytus (222–235/6 e.Kr.) siterer halvparten av Filipperne 3:2a som skrevet av Paulus i Fragment 10, s. 244

Origenes (225–253/254 e.Kr.) siterer Filipperne 4:13 som skrevet av Paulus i *De Principiis*, bok 3, kap. 2.5, s. 333

Novatian (250/254–257 e.Kr.) siterer Filipperbrevet 2:6–11 som om det var skrevet av apostelen i «Avhandling om treenigheten», kap. 22, s. 632

Avhandlingen mot Novatian (254–256 e.Kr.), kap. 1, s. 657, siterer to tredjedeler av Filipperne 3:2 som Skriften

Avhandlingen om gjenbaptisme (254–256 e.Kr.), kap. 6, s. 670, siterer Filipperne 2:9b–11 som skrevet av Paulus.

Cyprianus, biskop av Kartago (ca. 246–258 e.Kr.), nevner Filipperbrevet og siterer Filipperbrevet 2:21; 3:19–21 i «Cyprianus’ avhandlinger – Vitnesbyrd», kap. 11, s. 536. Han siterer fra Filipperbrevet 4:18 og sier at det er skrevet av apostelen Paulus i «Traktat 4», kap. 34, s. 456.

Victorinus, biskop av Petau i Slovenia (martyrdød 304 e.Kr.), nevner Det gamle og Det nye testamente i sin «Kommentar til den velsignede Johannes’ Åpenbaring», s. 345. Han oppførte Paulus’ brev som Romerbrevet, Korinterbrevene, Galaterbrevet, Efeserbrevet, Tessalonikerbrevene, Filipperbrevet, Kolosserbrevet og Timoteusbrevene, og siterer 1. Timoteus 3:15 i kap. 16, s. 345

Peter av Alexandria (306, 285–311 e.Kr.) siterer Filipperne 1:23,24 som skrevet av «den velsignede apostelen Paulus» i *Den kanoniske epistelkanon*, kanon 10, s. 274

Methodius (270–311/312 e.Kr.) siterer halvparten av Filipperne 2:5 i et fragment fra sin «Discourse Concerning Martyrs», s. 382.

Athanasius av Alexandria (318 e.Kr., før Nikæa) siterer Filipperne 3:14 som skrevet av Paulus i *Mot hedningene*, kap. 5, s. 6

Etter Nikæa

Eusebius av Cæsarea (318–339/340 e.Kr.) siterer Filipperbrevet 2:6 i Eusebius’ «Kirkehistorie», bok 5, kap. 2, s. 216. Han siterer Filipperbrevet 2:6–8 som « e hellige skrifter» i bok 8, kap. 10, s. 330–331. Han sier at Paulus omtalte andre kristne som «medarbeidere» i bok 3, kap. 4, s. 136

Sofisten Asterius (etter 341 e.Kr.)

Aphrahat fra Syria (337–345 e.Kr.) henviser til Filipperbrevet i verket «Utvalgte bevisføringer»

Hegemonius (4. århundre) siterer fra Filipperbrevet 3:19 som om det var fra apostelen. Disputation with Manes, kap. 38, s. 212

Ambrosiaster (4. århundre)

Victorinus av Roma (etter 363 e.Kr.)

Athanasius av Alexandria (367 e.Kr.) oppregner bøkene i Det nye testamente i Festbrev 39, s. 552

Hilarius av Poitiers (355–367/368 e.Kr.)

«Synopsis Scripturae Sacrae» (350–370 e.Kr. eller 5. århundre) nevner Paulus’ brev til filipperne som en del av Det nye testamente. Det siterer hele Filipperbrevet 1:1.

Efraim den syriske salmedikteren (350–378 e.Kr.)

Basilius av Kappadokia (357–378/379 e.Kr.) siterer Filipperbrevet 3:10–11 som skrevet av Paulus. Om Ånden, kap. 15.34, s. 21

Titus av Bostra (før 378 e.Kr.) henviser til Filipperbrevet 2:11

Synoden i Laodikea (i Frygia) (343–381 e.Kr.) oppgir i kanon 60, s. 159, en liste over bøkene i Det gamle og Det nye testamente. Kanon 59, s. 158, sier at bare de kanoniske bøkene i Det gamle og Det nye testamente må leses i kirken.

Cyril av Jerusalem (ca. 349–386 e.Kr.)

Ambrosius av Milano (370–390 e.Kr.)

Apollinaris av Laodikea (ca. 390 e.Kr.)

Gregorius av Nazianzus/Nazianzen (330–391 e.Kr.)

Pacian av Barcelona (342–379/392 e.Kr.)

Gregorius av Elvira (etter 392 e.Kr.)

Gregorius av Nyssa (ca. 356–397 e.Kr.) siterer Filipperne 2:10 som «Filipperne» i *Den store katekismen*, kap. 32, s. 150

Didymus den blinde (398 e.Kr.)

Epifanios av Salamis (360–403 e.Kr.) nevner Filemon, Hebreerbrevet, de to brevene til Timoteus, Titusbrevet, Romerbrevet, Galaterbrevet, Filipperbrevet og Efeserbrevet. *Panarion*, avsnitt 3 fra scholion 1 og 5, s. 334

Rufinus (374–406 e.Kr.) nevner at Paulus skriver om Klemens i Filipperbrevet 4:3 i sin epilog til Pamphilus, s. 423

Gaudentius (etter 406 e.Kr.)

Hieronymus (373–420 e.Kr.)

Kirkemøtet i Kartago (218 biskoper) (383–419 e.Kr.)

Johannes Chrysostomos skrev rundt år 396 e.Kr. ned 15 prekener over Filipperbrevet, som vi fremdeles har bevart i dag. Johannes Chrysostomos sa at det var skrevet av apostelen Paulus (Kommentar til Filipperbrevet, preken I og andre steder).

Maximinus (4./5. århundre)

Maximus av Torino (4./5. århundre) henviser til Filipperbrevet 2:30

Chromatius (død 407 e.Kr.) henviser til Filipperbrevet 4:7

Severian (etter 408 e.Kr.)

Niketas av Remesianus (366–ca. 415 e.Kr.)

Speculum (5. århundre)

Augustinus av Hippo (388–28. august 430 e.Kr.) nevner Filipperne 3:7–8 som skrevet av apostelen i Guds by, bok 17, kap. 4, s. 341

Den semi-pelagiske Johannes Cassian (419–430 e.Kr.) siterer Filipperne 4:15,16 som skrevet av den velsignede apostelen til filipperne i *Institutes of John Cassian*, bok 7.17, s. 254.

Marcus av Eremita (etter 430 e.Kr.)

Paulinus av Nola (431 e.Kr.)

Cyril av Alexandria (444 e.Kr.) henviser til Filipperne 4:7 og andre vers

Euthalius av Sulca (ca. 450 e.Kr.)

Theodotus av Ancyra (5. århundre) siterer Filipperne 2:5

Quodvultdeus (ca. 453 e.Kr.)

Hesychius av Jerusalem (etter 450 e.Kr.)

Theodoret av Kyros (423–458 e.Kr.) henviser til Filipperne 2:5,9

Pave Leo I av Roma (440–461 e.Kr.)

Prosper av Aquitaine (426–465 e.Kr.)

Varimadum (445/480 e.Kr.)

Makarios/Symeon (4. eller 5. århundre)

Bevis på kjettere og falske bøker

Kjetteren Marcion ifølge Tertullian

Kjetteren Priscillian (martyrdød 385 e.Kr.) henviser til Filipperne 2:11

Kjetteren Pelagius (416–418 e.Kr.) henviser til Filipperne 1:11,14; 2:5,11; 3:3,12,13,15; 4:7,8,13,19

Den pelagianske kjetteren Teodor av Mopsuestia (428 e.Kr.) skrev kommentarer til Paulus’ brev, som er gått tapt. Noen av hans bevarte skrifter siterer imidlertid Filipperne 1:11,14; 2:11–12,26,30; 3:3,12–13,15; 4:3,7–8,13,16,19,23.

Kjetteren Nestorius (451/452 e.Kr.) siterer i *The Bazaar of Heracleides* Filipperne 2:5,9

Noe av dette er i henhold til Aland m.fl.s fjerde reviderte utgave og Adamantius: «Dialog om den sanne tro på Gud»

Se www.BibleQuery.org/Philippians Manuscripts.html for mer om tidlige manuskripter av Filipperbrevet.